Slik beskytter du bedriften mot et brute force-angrep
Brute force- eller innloggingsangrep innebærer at angripere forsøker å ta over kontoer ved å gjette eller gjenbruke påloggingsopplysninger. Det skjer gjennom brute force, password spraying og credential stuffing – og kan stoppes med passkeys, sterk MFA, rate limiting og aktiv overvåking.
Unngå kontoovertakelse: slik beskytter dere dere mot påloggingsangrep
Brute force er en av de vanligste veiene inn ved datainntrengning: angriperen prøver systematisk mange passord på en innlogging til ett fungerer. Med de rette tiltakene - som passkeys, sterk MFA, begrensning av innloggingsforsøk og aktiv overvåkning - kan dere redusere risikoen betydelig. Her forklarer vi hvordan en brute force-angrep foregår og hvordan dere kan beskytte dere.
Hvordan foregår et brute force-angrep?
En brute force-angrep innebærer at en angriper automatisk gjetter seg frem til riktig autentisering. Dette skjer ofte med roboter og skript mot en påloggingsside eller et API. Dette kan skje på litt forskjellige måter:
-
Online brute force: Mange gjetninger mot en spesifikk konto på kort tid.
- Password spraying: Få, vanlige passord, f.eks. "Summer2025!", som testes mot mange kontoer for å unngå låsninger.
- Credential stuffing: Gjenbruk av lekkede brukernavn og passord fra andre tjenester. Veldig vanlig og effektivt hvis passordet gjenbrukes.
Vanlige mål er skylagringskontoer, e-post, VPN/SSO, SaaS-tjenester og offentlige API-er. Konsekvensene av et vellykket angrep blir ofte kontokapring, datalekkasjer, sabotasje eller at hackere utnytter merkevaren deres til phishing.
Hvordan beskytter man seg mot et brute force-angrep?
Det beste beskyttelsen bygger på flere lag. Prioriter disse tiltakene:
Identitet og autentisering
-
Infør passkeys. Et passordfritt beskyttelsessystem som er motstandsdyktig mot phishing og umuliggjør klassisk brute force mot passord.
- MFA på alle eksterne innlogginger: Bruk sikkerhetsnøkler eller kode i autentiseringsapp. Unngå SMS-koder der det er mulig, og bruk nummermatching for å stoppe MFA-fatigue – dvs. når angripere bombarderer en bruker med MFA-forespørsler slik at denne til slutt ved et uhell eller av irritasjon godkjenner og gir angriperen tilgang til kontoen.
- En sterk passordspolicy: Anbefal lange passordsettninger, blokker vanlige og lekkede passord. Tilby også passordadministratorer og unngå hyppige bytter uten grunn.
- Avslør ikke om kontoen eksisterer: Gi nøytrale feilmeldinger og samme svartid uansett om brukeren finnes eller ikke.
Applikasjons- og API-beskyttelse
-
Begrens innloggingforsøk: Sett grenser for hvor ofte man kan prøve å logge inn, og øk ventetiden ved gjentatte feil. Lås gjerne midlertidig ved flere mislykkede forsøk, men unngå å låse ute legitime brukere.
- Bot- og WAF-beskyttelse: Bruk en webapplikasjonsbrannmur og bot-beskyttelse som gjenkjenner mistenkelig trafikk og kan kreve ekstra kontroll ved behov.
- Captcha ved behov: Men kun ved avvikende atferd slik at vanlige brukere ikke rammes unødvendig.
- Sikre API-er: Begrens hvor ofte hver nøkkel/bruker kan prøve å logge inn, bruk kortvarige nøkler, gi minimumsrettigheter, og hold interne og offentlige grensesnitt adskilt.
Infrastruktur og eksponering
- Minimer angrepsflaten: Lukk for fjernskrivebord og administrasjon fra internett. Bruk VPN eller moderne tilgangsmodeller og spesielle "hopp-servere" for administratorer. Deaktiver eldre, enklere påloggingsmetoder.
- Enhetspolicy og patching: Hold systemer og nettlesere oppdatert, ha aktivt beskyttelse mot skadelig programvare og bruk disk kryptering før enheten får tilgang.
Oppdagelse og respons
- Logg og alarm: Overvåk innlogginger, plutselige topper av mislykkede forsøk, geovariasjon og gjentatte forsøk mot få kontoer. Send til SIEM og opprett alarmer.
- Breach screening: Sjekk nye passord mot kjente lekkasjer og blokker dem.
- Sett opp rutiner for hendelser: Lås berørte kontoer, logg ut pågående innlogginger, krev nytt passord og sterkere innlogging, gjennomgå logger og informer berørte – alt i henhold til hendelsesprosesser og regelverk som NIS2.
Menneske og kultur
Tekniske beskyttelser er viktig. Men det spiller ingen rolle om medarbeiderne dine ikke har oversikt. Sørg for å gi kollegene dine kontinuerlig opplæring i hvordan man gjenkjenner phishing og push bombing, hvorfor MFA er viktig, og hvordan de skal gå frem for å rapportere mistenkelige hendelser. Pass også på at de har oversikt over relevante retningslinjer og hendelseshåndteringsplanen. Alt for en helhetlig beskyttelse for bedriften din.
Er virksomheten deres beskyttet mot brute force-angrep i dag? Nordlo hjelper dere med å gå gjennom alt fra teknologi og prosesser til opplæring og kultur.
5 vanlige spørsmål og svar om brute force
- Hva er forskjellen mellom brute force, password spraying og credential stuffing?
Brute force er mange gjetninger mot en konto. Password spraying er når noen få vanlige passord testet mot mange kontoer. Credential stuffing er når man prøver kjente lekkede kombinasjoner av brukernavn/passord fra andre tjenester. - Hvor lang tid tar det å knekke et passord i 2025?
Det avhenger av passordets lengde og hvordan det er kryptert. Lange passord gjør knekking vanskelig å knekke i praksis, mens korte, svake passord kan knekkes raskt offline. Å knekke passord er i bunn og grunn gjetting i et enormt antall muligheter: Jo lengre passord og jo flere ulike tegn, jo flere kombinasjoner må prøves. - Er passkeys sikrere enn passord?
Ja. Passkeys er phishing-resistente, unike per tjeneste og kan ikke gjettes eller gjenbrukes. De reduserer risikoen for brute force og credential stuffing betydelig. - Hvilken MFA skal vi velge?
Prioriter sikkerhetsnøkler i app. Bruk SMS kun som en siste utvei. Aktiver beskyttelse mot push-bombing og kreve nummermatching der det støttes. - Hvordan kan vi merke at vi blir utsatt for et brute force-angrep?
Topptall av mislykkede pålogginger, mange 401/429, mange forsøk fra samme IP/ASN, pålogging fra merkelige steder, forsøk mot ikke-eksisterende brukere eller vanlige navn.
