OT-sikkerhet innen industri og logistikk havner ofte i skyggen av tradisjonell IT-sikkerhet, til tross for at det er her de mest kritiske sårbarhetene finnes. Styringssystemer, produksjonslinjer og driftskritiske logistikksystemer kobles opp i økende tempo, men beskyttelsen henger ikke med. Hvor finnes de faktiske sårbarhetene i deres virksomhet, og hvordan skiller beskyttelsen av produksjonsmiljøet seg fra tradisjonell IT-sikkerhet?

Innen tradisjonell IT-sikkerhet er det primære målet konfidensialitet. Altså å beskytte data mot uautoriserte. Innen OT-sikkerhet er prioriteringen annerledes. Her er tilgjengelighet alt. Styringssystemene må være i gang. Alltid. Et stopp i OT innebærer at produksjonen stanser og gods slutter å bevege seg.
Når fabrikkens maskiner, sensorer og styringssystemer – PLC-er, SCADA, operatørpaneler – kobles opp mot skyen og nettverk oppstår en ny virkelighet. Systemer som en gang ble designet for å være isolerte eksponeres plutselig mot det samme trussellandskapet som din IT-miljø, men uten samme beskyttelseslag.
Logistikksektoren har sine egne driftkritiske systemer: WMS, TMS, automatiserte sorteringssystemer, terminalsystemer og en oppkoblet kjøretøyflåte med telematikk og GPS. Teknologi med krav til sanntid, begrenset patchbarhet og tilgjengelighet som primært beskyttelsesmål. Hver komponent er en potensiell inngangsvektor.
Dette er ikke teoretisk. Angrep på industrielle kontrollsystemer har økt markant, og logistikkfirmaer har blitt rammet av løsepengevirus som har slått ut terminaloperasjoner i flere dager.
En kompromittert PLC eller et SCADA-system kan endre produksjonsparametere uten at operatøren merker det. Dette kan resultere i feilaktige toleranser, temperaturer eller trykk som fører til produksjonsstans eller ulykker. Et kapret TMS kan omdirigere gods, manipulere leveringsdata eller ta hele transportflyten som gissel med løsepengevirus.
Dette er ikke teoretisk. Angrep mot industrielle styringssystemer har økt markant, og logistikkbedrifter har blitt rammet av løsepengevirus som har satt terminaloperasjoner ut av drift i flere dager. At akkurat disse bransjene er så utsatte, er ingen tilfeldighet. Driftsstans gjør at betalingsviljen er høy, noe trusselaktører er godt klar over.
OT-miljøene gjør det dessuten ekstra vanskelig å forsvare seg. Eldre protokoller som Modbus og OPC Classic mangler ofte autentisering, systemer kan ikke oppdateres uten produksjonsstans, og segmenteringen mellom IT og OT er i mange tilfeller mangelfull. Legg til den menneskelige faktoren, delte innlogginger på operatørpaneler og ukontrollerte fjernadkomster, og veien inn blir enkel.
Til tross for trusselbildet befinner størsteparten av bransjen seg på et lavt sikkerhetsmodenhetsnivå. Våre data viser at 62 % av bedriftene ligger på umodent eller grunnleggende nivå, mens bare 4 % ser sikkerhet som et primært perspektiv på digitalisering og innovasjon.
At 30 % når et kvalifisert nivå er likevel et positivt signal. Disse bedriftene har passert terskelen hvor sikkerhet ikke lenger sees på som et hinder, men en forutsetning. Steget dit krever ikke nødvendigvis enorme investeringer – men det krever at OT-sikkerhet løftes fra IT-avdelingen til lederbordet.
Til tross for trusselbildet befinner flertallet av bransjen seg på et lavt sikkerhetsmodningsnivå.
EU har fokusert på at cyberangrep handler om mer enn økonomi, det dreier seg om kritisk infrastruktur og samfunnssikkerhet. En rekke regelverk skjerper nå kravene til både industri og logistikk:
Kartlegg. Inventariser deres OT-eiendeler. Hvilke systemer er tilkoblet, hvilke kommuniserer med IT-miljøet, og hvilke er mest kritiske? Kartlegg også partnerkoblinger. Hver integrasjon er en potensiell inngangsvei.
